Master med mening: Ingeniørfag som gjør en forskjell

Denne vinteren reiste fire NTNU-studenter til Haydom Lutheran Hospital i Tanzania som del av initiativet «Master med mening». Studentene ble koblet på et prosjekt ledet av elektroingeniør Dagfinn Berg. Målet er å utvikle en mer robust og bærekraftig løsning for sykehusets varmtvannssystem.

Studentgruppen består av Sindre Sandnes og Lucas Konrad Ghibaut fra bygg- og miljøteknikk, samt Sofie Erdal Kjeldsand og Ingvild Elise Nilsen fra prosjektledelse ved NTNU. De har bidratt med både tekniske analyser og innsikt i drift og organisering knyttet til varmtvannssystemet for avdelingene og vaskeriet.

Et sårbart energisystem

Sindre og Lucas skriver master innen energioptimalisering og fornybar energi. Oppgaven deres handler konkret om noe sykehuset sårt trenger: En mer robust og bærekraftig løsning som sikrer stabil tilgang på varmtvann for både pasienter og ansatte.  

I dag baserer sykehuset seg på en 4 500 liters vanntank som varmes daglig med en dieseldrevet dampkjel. Systemet er ineffektivt, med høyt drivstofforbruk og hyppige driftsstans.  

Konsekvensene merkes direkte i hverdagen. Når systemet svikter, må både pasientvask og vaskeriprosesser gjennomføres med kaldt vann. Det gir hygieniske utfordringer og øker belastningen på ansatte.

Solen gir grunn til optimisme

Under oppholdet kartla studentene temperaturen gjennom hele systemet, gjennomførte intervjuer med ansatte og observerte vaskerutiner. Parallelt undersøkte de mulighetene for å installere solfangere.  

Haydom har svært gode solforhold, og funnene var lovende: Eksisterende solfangere på taket nådde temperaturer opp mot 80 °C, selv tidlig på morgenen og under delvis skydekke. Det gir et solid grunnlag for videre arbeid med en fornybar løsning som kan redusere avhengigheten av diesel.

I tillegg har de undersøkt energibruk og inneklima i sykehusets nybygg. Bygget er i hovedsak basert på naturlig ventilasjon gjennom åpne vinduer, noe som fører til høy temperatur og luftfuktighet utover dagen, særlig på føde- og operasjonsavdelinger. Videre arbeid vil se nærmere på tiltak som kan bedre inneklimaet uten å øke energiforbruket.

Parallelt har Sofie og Ingvild sett nærmere på de organisatoriske og ledelsesmessige forholdene ved vaskeriet på sykehuset. Gjennom intervjuer, observasjoner og analyse av arbeidsprosesser har de identifisert forbedringsområder knyttet til blant annet vedlikehold, flyt og implementering av nye rutiner.

Faglig læring og nye perspektiver

Lucas hadde besøkt Tanzania tidligere, men oppholdet i Haydom ga et helt annet innblikk:

– Denne gangen fikk jeg oppleve landet fra innsiden av lokalsamfunnet og få et langt mer direkte innblikk i hverdagen til menneskene som bor der.

Han ble særlig imponert over den lokale kompetansen.

– Utfordringene ligger ikke først og fremst i mangel på kompetanse, men i begrensede ressurser og tøffe prioriteringer, forteller han.

Et lite teknisk team håndterer alt fra solcelleanlegg og dieselgeneratorer til vannsystemer og avansert medisinsk utstyr som røntgenmaskiner og CT-skannere.

– Som ingeniørstudent har det vært verdifullt å se hvordan tekniske løsninger fungerer i praksis i en helt annen kontekst enn den vi er vant til i Norge. Det gir et tydelig bilde av hvor viktige, robuste, enkle og driftssikre løsninger er i områder med begrensede ressurser.

For Sindre ble koblingen mellom teknikk og menneskelig velferd tydelig:

– Å se hvordan et teknisk problem som varmtvannsforsyning påvirker både helse, arbeidsmiljø og drift, har gjort arbeidet meningsfullt og motiverende.

– Det å vite at masterarbeidet kan bidra til reelle forbedringer for både pasienter og ansatte gir en ekstra motivasjon for å utvikle gode, praktiske løsninger. Selv om arbeidet ikke tar i bruk høyteknologiske systemer, handler det om å finne løsninger som er tilpasset lokale forhold, brukernes behov og tilgjengelige ressurser. Dette er en verdifull lærdom å ta med videre som ingeniør, forsetter han.

Også Sofie og Ingvild trekker frem betydningen av å se helheten:

– Oppholdet har synliggjort hvor viktig det er å se tekniske løsninger i sammenheng med menneskene og systemene de inngår i. Samlet sett sitter vi igjen med erfaringer som har gitt både faglig utvikling og et bredere perspektiv på hvordan forbedringsarbeid kan gjennomføres i praksis under ulike forutsetninger.

Støtte som betyr noe

– Jeg merket hvor mye det betyr at vi faktisk reiser dit og møter folk, og ikke bare støtter prosjekter på avstand. Flere sa at det å bli sett og besøkt betyr noe i seg selv, sier Lucas.

– Oppholdet har også gjort meg mer bevisst på hvilken rolle ingeniørfaget kan spille i en global sammenheng. Når man ser hvordan tekniske løsninger kan bidra til bedre helsetjenester og mer stabile samfunn, får arbeidet en helt annen betydning.  

Det er en erfaring Dagfinn Berg kjenner godt. Han har jobbet med utviklingsprosjekter ved Haydom siden 1980-tallet, og har sett hva som skjer når teknisk kompetanse møter konkrete behov. Med støtte fra Head Energy har han over tid kunnet følge opp prosjekter innen elektrifisering, solenergi og tekniske oppgraderinger – og nå også koble på neste generasjon norske ingeniører.

– Når fagfolk med forskjellige bakgrunn får jobbe sammen om et felles mål, slik som jeg og studentene har gjort, skapes det mange gode ideer og løsninger, sier Dagfinn.

Gjennom «Master med mening» kartlegges dagens situasjon og kostnader knyttet til varmtvann for avdelingene og vaskeriet. Neste steg er å foreslå konkrete, bærekraftige tiltak.

– Hvis vi kan gå fra dieseldrevet oppvarming til solbaserte løsninger, vil det redusere dieselforbruket betydelig. Det vil gi en klar miljøgevinst, og være et viktig løft for sykehuset, avslutter Dagfinn.

Her kan du lese mer om prosjektet med omlegging fra diesel til solenergi på Haydom.

‍