Hva gjør du når kommunen krever en skredfarevurdering?

Har kommunen bedt om en vurdering av skredfare før byggesaken kan behandles videre? Det kan høres alvorlig ut, men betyr ikke nødvendigvis at tomten er utsatt for skred eller at du ikke kan bygge.

Kravet betyr at kommunen trenger dokumentasjon på at tomten oppfyller sikkerhetskravene mot skred i henhold til plan- og bygningsloven og byggteknisk forskrift (TEK17). Dersom eiendommen ligger innenfor et aktsomhetsområde for skred, kan det være nødvendig med en faglig skredfarevurdering for å avklare den faktiske faren.

Her forklarer vi hvorfor kommunen kan kreve en skredfarevurdering, hva et aktsomhetsområde egentlig betyr, hvordan vurderingen gjennomføres, og hva som skjer dersom det faktisk avdekkes skredfare.

Hvorfor krever kommunen en vurdering av skredfare?

Kommunen har ansvar for å sikre at nye tiltak oppfyller kravene i plan- og bygningsloven og byggteknisk forskrift (TEK17). Før et byggeprosjekt kan godkjennes, må det dokumenteres at tomten har tilstrekkelig sikkerhet mot naturfarer.

Dersom en eiendom ligger innenfor et aktsomhetsområde for skred, vil kommunen ofte be om en skredfarevurdering. Formålet er å avklare om tiltaket tilfredsstiller sikkerhetskravene i TEK17.

Kravet er derfor en del av byggesaksbehandlingen – ikke nødvendigvis et tegn på at det faktisk er skredfare på tomten.

Hva betyr det at tomten ligger i et aktsomhetsområde for skred?

NVE har utarbeidet nasjonale aktsomhetskart for blant annet steinsprang, steinskred, snøskred og jordskred.

Kartene bygger på terrenganalyser og viser områder hvor det kan være fare for skred. De brukes blant annet som et hjelpemiddel i arealplanlegging og byggesaksbehandling.

Det er viktig å skille mellom potensiell og dokumentert skredfare. At eiendommen ligger innenfor et aktsomhetsområde betyr ikke at det er dokumentert skredfare på tomten. Kartene viser områder hvor det kan være behov for nærmere faglige vurderinger før et tiltak kan godkjennes.

En skredfarevurdering kan avklare den faktiske skredfaren og om tomten oppfyller sikkerhetskravene for det planlagte tiltaket.

Skred i bratt terreng og kvikkleireskred er ikke det samme

Det er lett å blande skred i bratt terreng og områdeskred, men dette er forskjellige naturfarer som krever ulike faglige vurderinger.

Skred i bratt terreng omfatter blant annet:

• steinsprang
• steinskred
• snøskred
• sørpeskred
• jordskred

Disse skredene utløses normalt i bratte skråninger og beveger seg nedover terrenget.

Områdeskred er derimot knyttet til grunnforholdene og oppstår typisk i områder med marin leire og kvikkleire. Slike skred kan forekomme i relativt slakt terreng og vurderes som en geoteknisk problemstilling.

Selv om begge omfattes av sikkerhetskravene i TEK17, benyttes ulike kartgrunnlag, analysemetoder og fagkompetanse.

Har kommunen bedt om en vurdering av områdeskred, kvikkleire eller grunnforhold? Les mer i vår artikkel «Kommunen krever geoteknisk vurdering – dette må du vite før byggesaken kan gå videre».

Hva er en skredfarevurdering?

En skredfarevurdering er en faglig vurdering av om et planlagt tiltak har tilstrekkelig sikkerhet mot skred i bratt terreng.

Vurderingen kan bygge på:

• eksisterende kartgrunnlag
• terrengmodeller og flyfoto
• geologiske data
• befaring
• vurdering av tidligere skredhendelser
• beregninger og analyser ved behov

Målet er å dokumentere om tiltaket tilfredsstiller kravene til sikkerhet i TEK17.

Må det alltid gjennomføres befaring?

Som hovedregel skal det gjennomføres en befaring som en del av en skredfarevurdering.

Befaringen gir grunnlag for å vurdere terrengforhold, vegetasjon, bergforhold, spor etter tidligere skred og andre lokale forhold som ikke alltid fremgår av kartgrunnlaget.

Omfanget av vurderingen avhenger av det planlagte tiltaket, terrengforholdene og tilgjengelig datagrunnlag.

For mindre tiltak som klassifiseres i sikkerhetsklasse S1, for eksempel byggverk hvor konsekvensene av et skred er begrensede, kan det i enkelte tilfeller være tilstrekkelig å gjennomføre vurderingen uten befaring dersom det foreligger et godt datagrunnlag og terrengforholdene er enkle å vurdere.

For større eller mer komplekse tiltak vil det normalt være nødvendig med befaring og eventuelt mer detaljerte undersøkelser.

Hva skjer dersom det avdekkes skredfare?

Dersom vurderingen viser at tomten ikke oppfyller sikkerhetskravene, betyr det ikke nødvendigvis at prosjektet må stanses.

Avhengig av forholdene kan det være aktuelt å:

• tilpasse plasseringen av bygget
• gjennomføre sikringstiltak
• endre terrengutformingen
• dokumentere sikkerheten gjennom ytterligere analyser

Hvilke løsninger som er aktuelle avhenger av skredtypen, terrengforholdene og prosjektets omfang.

Det viktige er derfor å få avklart den faktiske skredfaren og hvilke tiltak som eventuelt er nødvendige, fremfor å konkludere ut fra aktsomhetskartet alene.

Hvor mye koster en skredfarevurdering?

Det finnes ikke én fast pris på en skredfarevurdering, fordi omfanget varierer fra prosjekt til prosjekt.

I noen saker kan vurderingen gjennomføres på grunnlag av eksisterende data og en befaring. Andre prosjekter krever mer omfattende analyser eller detaljerte undersøkelser.

For å kunne gi et realistisk prisestimat vil rådgiveren normalt gjennomgå prosjektet, tilgjengelig grunnlagsmateriale og kommunens krav før det utarbeides et tilbud.

Hva bør du gjøre når kommunen krever dokumentasjon av skredfare?

Har kommunen stilt krav om dokumentasjon av skredfare, er det viktigste å finne ut hva kommunen faktisk ber om og hvilken naturfare som skal vurderes.

1. Les kommunens brev nøye

Kommunen beskriver normalt hvilken dokumentasjon de trenger og hvilke naturfarer som skal vurderes.

2. Samle relevant informasjon

Følgende dokumenter er ofte nyttige:

• kommunens tilbakemelding
• situasjonsplan
• tegninger
• beskrivelse av tiltaket
• eventuelle reguleringsbestemmelser

3. Kontakt en rådgiver med kompetanse på skredfare

En rådgiver kan gjennomgå dokumentasjonen og vurdere hva kommunen etterspør, om eksisterende informasjon er tilstrekkelig og hvilken dokumentasjon som må utarbeides.

Å avklare dette tidlig gir prosjektet et bedre grunnlag for videre planlegging og kan redusere risikoen for at behovet for ytterligere vurderinger oppdages sent i byggesaken.

[Facts]

Hvor lang tid tar en skredfarevurdering?

Det finnes ikke ett svar, fordi omfanget varierer fra prosjekt til prosjekt.

Tiden avhenger blant annet av:

• prosjektets størrelse
• terrengforholdene
• tilgjengelig dokumentasjon
• behov for befaring eller analyser
• kommunens krav

Jo tidligere behovet for en skredfarevurdering avklares, desto enklere er det å ta høyde for vurderingen i prosjektets fremdriftsplan.

Fra kartlagt skredfare til vurdering av nødvendige tiltak

Et aktsomhetskart alene gir ikke nødvendigvis svaret på om det er trygt å bygge. Det er de lokale forholdene, det planlagte tiltaket og den faglige vurderingen av skredfaren som avgjør hvilken dokumentasjon og eventuelle tiltak prosjektet trenger.

Head Energy Geo gjennomfører geologisk rådgivning og komplette skredfarevurderinger for bratt terreng i henhold til NVEs retningslinjer.

Våre fagmiljøer kan blant annet bistå med skredfarevurderinger, skredmodellering og skredsikring. Head Energy Geo tilbyr også geologisk kartlegging og rådgivning knyttet til blant annet bergforhold, hydrogeologi og grunnvann.

Hvordan kan Head Energy Geo bistå?

Innen geologi og skredfare tilbyr Head Energy Geo blant annet:

• skredfarevurderinger
• skredmodellering
• skredsikring
• sikring av bergskjæringer
• hydrogeologi og grunnvann
• geologisk kartlegging, blant annet av sprekkeretninger og bergartskvalitet
• kartlegging og prøvetaking for syredannende bergarter
• georadar for kartlegging av løsmasser og myr

Har kommunen bedt om en vurdering av skredfare, eller er du usikker på om et planlagt tiltak ligger utsatt til? Ta kontakt med Head Energy Geo for en faglig vurdering av hvilken dokumentasjon og hvilke undersøkelser prosjektet trenger.

‍